Forhåndsvisning
Vitenskapens Vesen: Navigering i Kvalitativ Forskning og Jakten på Kunnskap
Hei du! La oss dykke ned i noe superinteressant som ofte blir litt rotete: hvordan kvalitativ forskning passer inn i hele "vitenskap"-bildet. Du vet, det ordet, "vitenskap", det kan noen ganger føles litt skremmende, ikke sant? Som om det bare handler om laboratorier, reagensrør og superkomplekse ligninger. Men hva om jeg fortalte deg at det handler mye mer om hvordan du gjør ting enn hva du studerer? Det er litt den vibben Elizabeth Murphy og Robert Dingwall bringer til bordet i sitt arbeid. De sier i bunn og grunn: hei, kvalitativ forskning er ikke en rar slektning av vitenskapen; den har en gyldig plass, og her er hvordan vi kan tenke på det på en måte som gir mening.
Introduksjon: Vitenskaps-Granskningen
Så, se for deg dette: du er en kvalitativ forsker. Du gjør intervjuer, observerer folk, graver dypt ned i erfaringer og meninger. Det er rikt, det er nyansert, det handler om å forstå hvorfor og hvordan bak menneskelig atferd. Men så kommer spørsmålet, ofte fra folk som er super-inne i de harde vitenskapene: "Er dette egentlig vitenskap?" I lang tid har kvalitative forskere vært litt nølende med å i det hele tatt ta i bruk "vitenskap"-merkelappen. Det er som om de har gått på tå hev, redd for å trå feil eller ikke møte noen usynlige, super-strenge kriterier. Noen folk, de som forfatterne kaller "right-on"-skolene (og ja, det er et litt ertende stikk), har tatt denne forsiktigheten til et ekstremt nivå. De har i bunn og grunn kastet babyen ut med badevannet og sagt at vitenskap er helt utdatert. De siterer kanskje noen som Tyler (1986),