Forhåndsvisning
Crook Manifesto: En Dypdykk i 70-talls New Yorks Sjuskete Sjel
Ok, se for deg dette: Det er 70-tallet, og New York City er i bunn og grunn en søppeldynga, men en glamorøs søppeldynga, liksom. Vi snakker søppel som ligger strødd i gatene, kriminalitet som skyter i været, byen er blakk som en kirkerotte, og politiet driver bokstavelig talt med skuddveksling med en radikal gruppe. Dette er bakteppet for Colson Whiteheads absolutt rå bok, "Crook Manifesto". Dette er ikke bare en historie; det er en fullstendig sanseoverload av en by som vakler på kanten, brakt til live med denne utrolige blandingen av krimthriller-intensitet og sylskarp sosial satire. Det er den typen bok som griper deg og ikke slipper taket, og minner deg på hvorfor Whitehead er en så forbanna god historieforteller.
Mannen i Stormens Senter: Ray Carney
Vår hovedperson er Ray Carney. Han prøver så godt han kan å være en respektabel møbelsjef, du vet, holde hodet lavt, forretningen oppe, livet på rett kjøl. Men her er tvisten: han pleide å være en heler. Og i dette New Yorket er "rett frem" et supert fleksibelt begrep. Han er ikke akkurat et helgen, men heller ikke en hardbarket kriminell. Han befinner seg et sted i det rotete midten, konstant prøver å balansere sine legitime ambisjoner med lokket fra underverdenen han kjenner så godt.
1971: Gnisten som Antenner Kaoset
Hele rotet starter i 1971. Ray trenger billetter til en Jackson 5-konsert for datteren sin, May. Høres uskyldig ut, ikke sant? Feil. Denne enkle forespørselen sender ham ned i et kaninhull. Han kontakter en gammel politi-kontakt, en fyr som er glad for å hjelpe, men som selvfølgelig vil ha noe tilbake. Og vips, så blir Rays forsøk på å holde seg unna "spillet" utrolig komplisert, og la oss bare si, langt farligere enn bare å gå glipp av en konsert. Dette er hvor Whitehead virkelig skinner. Han maler et bilde av en by i forfall, men det er et forfall fylt med liv, energi og en mørk form for humor. De politiske og sosiale spenningene er tykke som sirup – NYPD mot Black Liberation Army, byen på randen av konkurs. Det er en kruttønne, og Ray Carney prøver bare å tenne et stearinlys uten å sprenge seg selv i luften.
